Det å ta en liten pust i bakken er viktig når behovet er der. I dag kjente jeg for å ta en lang tur med Tootsie som fortjener det siden hun er så tålmodig resepsjonshund hver dag på Solsiden.
Min kollega Marcus og hans hund Brutus ble med på turen siden han fikk avlastning på kveldsvakten, det er kjempe hyggelig at vi kan få litt kvalitetstid sammen utenfor jobben også. Vi gikk opp i høyden over fjellryggen og ned til Kvalvika som ligger i nærheten av Fredvang. Her får jeg tilgang til ro og tid til meditasjon. Jeg har behov for å ta en time-out fra hverdagen med jevne mellomrom. Det siste åre har vært et tøft år og jeg trenger å komme meg ut i naturen for å samle tankene.
Naturen er som medisin for meg og stor glede for Tootsie. Og det er på akkurat denne turen i dag at jeg har bestemt meg for å dele litt personlige tanker med dere som leser min blogg. Jeg har frem til nå stort sett delt innlegg med fokus på interiør, reise og mat. For noen måneder siden gikk jeg fra å blogge sammen med Christian min eksmann til å blogge under eget navn. Dette var en stor beslutning og noe jeg opplevde som litt skummelt. Plutselig så var det meg og mine meninger som ble postet i stedet for våre felles erfaringer. Jeg gledet meg til å dele med meg om mine ideer og erfaringer. Samtidig var det et stort skritt for meg å være mer personlig, jeg føler det er et stort ansvar å skrive en blogg og ønsker selvfølgelig at den skal oppleves som er seriøs portal.
I utgangspunktet hadde jeg bestemt meg for å ikke dele for mye om mitt private og personlige. Men etter mange meldinger og emails har jeg bestemt meg for å dele litt om mine følelser og det jeg har jobbet meg igjennom det siste året. Det er ingen enkel oppgave å møte en livskrise i døren. Men når den kommer så er det ingen vei utenom. Det finnes ingen dør å lukke selv om jeg hadde en låst dør som høyeste ønske på listen min når det brakte løs. I påsken i fjor mistet jeg min pappa i kreft. Det å miste et nært familiemedlem er vondt, sårene og savnet tar lang tid å prosessere. Jeg hadde dessverre ikke tid til å ta meg fri for å få muligheten til litt ro i perioden etter. Som selvstendig næringsdrivende må jeg jobbe og sørge for at jobbene som er booket blir utført. Så det var bare å bite det i seg, jeg var på jobb to dager etter begravelsen igjen.
Men ting kommer sjeldent alene. I fjor sommer gikk jeg inn i et vakuum, det føltes hvert fall slik. Med mye opprydding og vanskelige utfordringer etter pappas bortgang og i tillegg lite tid til ettertanke og sorg var dette min måte å takle hverdagen på. Jeg jobbet hele sommeren uten en dag fri og i tillegg hadde vi full oppussing av kjøkken, gang og bad på småbruket. Oppussing er i utgangspunktet en utfordring for ethvert forhold men med det andre i ryggsekken ble dette rett og slett for mye for mitt ekteskap og dessverre så raknet alt. Jeg følte meg som en utvasket gammel ullgenser med hull som ble rekket opp og virret på et kaotisk garnnøste. Da er det mange av dere som får svar på spørsmålet nå: ja, jeg skal skilles og er midt oppi en tung separasjons prosess før skilsmissen er klar.
Så mitt vakuum tilværelse er fortsatt et faktum. Dette er også grunnen til at jeg velger å jobbe mye ute på tur om dagen. Det er greit å komme seg litt bort samtidig som jeg får jobbet. Med nyetablert selskap er det mye som skal tas tak i og bygges opp så ferie blir det ikke på meg i år heller. Men i Lofoten får jeg tilgang på natur og samvær med gode kolleger og venner samtidig som jeg jobber. Det har vært en veldig viktig tid for meg her så jeg har tatt valget om å forlenge min periode i Nord Norge. Jeg skulle bli her til 12.juli men blir til begynnelsen av august.
Her får jeg pustet ned i magen, klumpen jeg har godt med i halsen over et år har blitt borte å jeg får endelig tid til å sette meg ned å føle på sorgen. Det føles godt. Jeg har lyst å si takk til mine gode venner her i Lofoten og for den enorme støtten og varmen. Så gleder jeg meg enormt til å få besøk at Kjetil og Sandra om tre dager som kjører opp for å besøke meg. Nå er det festival uke her på Ballstad med masse moro og action i vente. Mellom all jobb og moro tar jeg meg noen turer ut for å samle tankene. Snart skal jeg tilbake å møte en ny høst og vinter på småbruket i Vestby.
Klem Annette
Så glad att jag fick chansen att träffa dig – ta hand om dig Annette! Sorg är en oerhörd tyngd att bära. Min far gick också bort nu i februari – det är så tomt. Stora kramar från Sverige <3
Takk det samme Annika , det var en herlig reise vi var å sammen og jeg håper vi får muligheten til å dra på flere sammen i en fremtid! Trist å høre at du også går igjennom tøffe tider, sender deg en stor varm klem <3 Annette
Sorg og livskriser tar lang tid å bearbeide men du er på et fint sted i Norge, naturen er medisin. Ønsker deg lykke til videre, følger deg å det du gjør med stor glede og masse inspirasjon gir du Takk til deg!
Hei Unni, tusen takk for støttende melding. Så hyggelig at du finner inspirasjon i det jeg deler ☺️. Stor klem Annette
Förstod ju såklart delar av vad som hände på distans, men vilken resa alltså. Så tungt år, lider med dig.
Hoppas sommaren i Lofoten ger kraft och att du möter hösten i balans och energi.
Stor kram fina du!
Takk for støtten Lisa, stor kram til deg
Har bare lyst å gi deg en klem! God sommer i nord!
Tusen takk god sommer til deg med Vivian ☺️
Så utrolig sterkt å lese Annette og fint også at du ville dele. Det kan ikke ha vært lett, det forstår jeg. Jeg har også tenkt og undret siden det alltid har vært dere to som har blogget og delt innlegg i Vakre Hjem. Jeg føler veldig med deg i denne grusomt tunge situasjonen du har stått i nå i lang tid, og kondolerer så mye med bortgangen av din far.
Jeg håper Nord-Norge vil gi deg det pusterommet og hvilen du absolutt behøver og har behov for. Naturen og stillheten nordpå er god sånn, men den kan også bli øredøvende har jeg erfart selv. Jeg er fra Finnmark og kjenner godt til det.
Ønsker deg alt godt og at du passer på deg selv og ikke drukner deg i jobb. Nyt midnattsolen!
Hei =) Takk for utrolig hyggelig melding! Magien i nord Norge tar meg med stor og nå sørger jeg for å ha litt fri også de 2 siste ukene av juli for å lade opp batteriene til høsten. Håper du får en herlig sommer på Finnmarken også med masse nydelige midnattssol stunder, Klem Annette
Du er nydelig, både på innsiden og utsiden! Jeg mistet min kjære pappa for nøyaktig ett år siden, så vet hva du går igjennom. Ta godt vare på deg selv 🙂 Bloggen din er virkelig til inspirasjon og tror du kommer til å klare deg helt fint 🙂 Kos deg som best du kan i nord. Stoooor varm sommer klem til deg 🙂
Ohhhh så koselig melding Anita <3 stor varm klem til deg