Fredagen var en fantastisk dag! Etter flere dager med planlegging, venting på fint vær og rigg var det deilig å endelig kunne gjennomføre fotograferingen og filming av festbordet unner fiskehjellene.
Hele dagen gikk med til dekorering og rigg. En slik setting skaper ikke seg selv, det er masse jobb å få alt på plass.
Bordet ble dekorert med ting jeg hadde med meg fra Vestby. Jeg var så heldig å få masse flotte produkter fra Muubs, Lykkelig på Haver og Broste Copenhagen. Dekoren skal fungere på bilde fra alle vinkler så det er superviktig å plassere ting og pynten riktig.
Tootsie er min trofaste og energiske hjelper. Hun var sammen med meg hele dagen og koste seg på location.
Og så kom kvelden og det var tid for foto. Jeg er veldig opptatt av at lyset i bildet skal bli optimalt. Jeg har derfor vært her flere kvelden før fotokvelden på stedet for å se hvordan lyset faller og hvilket tidspunkt på døgnet som er best. Og det var klokken 9-11 som lyset og solnedgangen var perfekt.
Klokken 9 kom gjestene for å være med på bilde først og etter fotograferingen ble det feiring av Marcus som hadde bursdag. Marcus reiser hjem til Oslo i dag så det var også en hyggelig avskjed.
Det var en aldeles herlig stemning, det var første kvelden på lenge som det var vindstille og det var varmt i luften. Vi koste oss med en hvitvinssangria med syrinblomster til velkomstdrink før maten.
Til middag spiste vi en herlig Bacalao som Frida laget til oss på Himmel & Havn.
Og til dessert kom Line med en nydelig bursdags pavlova.
Det ble en perfekt aften i solnedgangen unner fiskehjellene i Ballstad. Vi var alle enige om at dette må bli en sommer tradisjon så da blir det fest her igjen neste sommer. Vi ble sittende her til solen gikk opp, jeg tror klokken var 4 på natten når jeg endelig kom meg i seng.
Nå går jeg inn i min siste uke her på Ballstad, om fire dager kommer mamma på besøk og vi kjører sammen til hytta for noen dager på fjellet neste lørdag. Da er sommeren 2017 over og jeg forbereder meg til å komme tilbake til småbruket og normallivet igjen.
Klem Annette