Vi har kommet et godt stykke inn i romjulen og nyttårsaften nærmer seg. Et nytt år står for døren med nye muligheter! Min julefeiring har vært stille og rolig her på småbruket i Vestby sammen med mamma og Tootsie. Jeg trengte en rolig jul med avkobling og hygge og det har det virkelig vært.

Jeg var ganske sliten når julen var her og jeg endelig senket skuldrene. Det er ikke før en setter seg ned og puster at man virkelig merker hvor sliten kroppen og hodet er etter mye jobb og utfordringer.

For min del så er det umulig å skjule at året har vært preget av tøffe tak og valg. Jeg merker at det har tatt på kreftene. Snart er et nytt år her så nå må batteriene lades opp.

Med en stor dose sofakos og avslapping kommer også tankene snikende, plutselig tar jeg meg selv i å se tilbake på året som gikk. 2017 var et utfordrende og vanskelig år for meg privat og på jobb. I januar gikk mitt ekteskap istykker og i begynnelsen av februar var en separasjon faktum. Det var ikke dette jeg ønsket når jeg giftet meg for 4 år siden. Alt jeg trodde vi skulle bygge og skape sammen lå i ruiner og det var ingen vei utenom. Men selvfølgelig er et helt år med separasjon en tid til bearbeiding og ettertanke. Skilsmissen er ikke et faktum før i februar 2018, så det å stikke hodet i sanden å late som ingenting er ikke et alternativ.

Separasjonen gjorde at mitt ekstra gir ble satt inn, jeg gikk inn i kampmodus. Dette skulle jeg klare! Først og fremst var det viktig for meg å lære å kjøre bil og målet var å ha lappen i mai. Det er umulig å jobbe som fotograf og stylist med base på et småbruk i skogen uten å kunne kjøre bil! Jeg nileste på teori og kjørte masse når jeg hadde fri. Og det var med stor glede jeg sto på oppkjøringen på første forsøk i mai, les mer om denne seieren her.

Så kom den ene utfordringen etter den andre. Jeg jobbet nærmest døgnet rundt en periode. Nå var det bare meg i teamet som før var 2. Med store fotoproduksjoner og viktige kunder i studio kan en arbeidsdag begynne 6 om morgenen og siste strøk på veggen før neste dags foto ble tatt ved midnatt. Men heldigvis elsker jeg jobben min så ingen kunder ble av booket og jeg følte faktisk mer energi på jobb enn før.

Men tøffe tak og tunge løft utløste en prolaps med nerver i klem i april. Da ble jeg nødt til å tilrettelegge oppgavene på jobb side ryggen sa stopp. Da var det en lykke at mitt neste oppdrag var for RCCL på cruisebåten Azamara i Middelhavet. Det var to uker med masse opplevelser, se stemning fra båten her.

Det var godt å komme bort fra alt en stund. Det hadde gått noen måneder siden separasjonen var bevilget og det var vanskelig å bo på samme sted som min eks. Så cruiset var bare begynnelsen av min lange sommerturne. Etter jeg gikk av båten i Nice fløy jeg til min gode venninne Elisabeth og ble der i en tid for å hjelpe til med innredningen av hennes fantastiske nye eiendom i Sitges, les mer her.

Da var plutselig mai måned over og det var på tid å reise hjem til Norge. Jeg savnet hundene masse så det var utrolig deilig å komme hjem til dem. Dagen etter jeg kom hjem fra Spania pakket jeg bilen og satte meg bak rattet med Ballstad i Lofoten som neste stopp. Der ventet sommerjobb på Solsiden Brygge og jeg hadde 2 herlige måneder foran meg i paradis, les mer her. Mitt lille gull Tootsie ble med meg på sommerturen mens lille Chappy ble igjen med min eksmann. Det var vel slik det måtte bli dessverre. Jeg må innrømme at savnet etter Chappy er stort og har preget meg veldig det siste halvåret, spesielt leit var det på hennes 3-års dag 19.9. Her er et lite tilbakeblikk fra hennes bursdag året før.

Etter en herlig lang sommer borte fra alt hjemme var tiden inne for å vende tilbake. Mamma kom til Lofoten og sammen hadde vi en herlig kjøretur og ferie på hytta i Rondane sammen, les mer her.

Vel hjemme på småbruket var det en hektisk hverdag som møtte meg. Siden sommeren har jeg ikke hatt en dag fri og høsten har vært fylt med morsomme oppdrag og produksjoner både på bloggen, foto og interiørstyling.  Men i mitt bakhode ligger selvfølgelig skilsmissen og tynger. Nå står den snart for døren og det preger meg at dette er teamet 2018 begynner med. Men det er ingen vei utenom så det er bare å bite det i seg å få det overstått.

Men før vi går inn i et nytt år har vi noen fridager igjen som skal nytes. Jeg koser meg med Tootsie og bobler i glasset i dag ute selv om været er slapsete og dårlig. Det var deilig å komme seg litt ut etter noe dager i sofaen.

Jeg håper resten av din romjul blir fredfull og koselig også og at nyttårsfeiringen blir strålende!

Skål,

Annette