Det har vært en tung og trist uke for meg. Jeg som håpte på at 2018 skulle starte bra og vips så havner jeg rett i kjelleren. Dette er også grunnen til lite innlegg fra meg på blogg og Instagram den siste uken, jeg har bare ikke orket. Min lille engel Chappy ble syk med nyresvikt nyttårsaften og på mandagen tapte hun kampen og reiste til hundehimmelen.

Derfor har jeg lyst til å mimre litt her på bloggen i dag. Hun forlot oss alt for tidlig, 3 år ble den lille tulla. Jeg husker som det var i går den dagen jeg hentet henne og hun lå å sov på mitt fang hele veien hjem til småbruket i Vestby.

Vel hjemme var det en liten tass med personlighet som hadde flyttet inn. Hun var bestemt, sår, smart og veldig leken. Valpetiden var utrolig koselig og litt slitsom, det er som å få en baby i hus!

Etterhvert som hun vokste seg til kom henne sterke personlighet tydelig frem. Jeg har hatt hund gjennom hele min oppvekst men aldri en som henne. Hun elsket å se på TV og ikke hvilket som helt program, favorittene var Ut i naturen, Lars Monsen og Der ingen kunne tru at nokken kunne bu….. Jeg ler meg skakk av minnene når hun sitter klistret ved skjermen og snakker med alt som skjer og beveger seg!

Men det var ikke bare TV som opptok tiden til den lille tassen. Hun elsket å hjelpe til på småbruket. Og hennes viktigste oppgave var å drenere for å holde vannet borte fra bilveien inn til gården. Hun kunne holde på intensivt med denne oppgaven helt til vi måtte sette en stopper for henne før hun slet seg ut. Her kan du lese mer om Chappy og se en film med henne i action når hun drenerer.

Så flink og snill lite tulle hun var, passet alltid på mamma sin når hun badet.

Etter at Chappy fylte 2 år var det på tide for henne å få en liten ”søster”. Oktober 2016 kom lille Tootsie inn hennes liv. Det var en stor forandring for Chappy. Da var det fokus på 2 plutselig. Chappy var en stolt og snill storesøster som likte leken med den lille ville rabagasten.

Men hun viste tydelig når det var nok og hun ville være i fred.

De 2 små ble perlevenner og var alltid sammen både når vi hadde fri og på jobb. De likte seg godt i gårdstudio, foruten de gangene de måtte posere foran kamera med teite ting som et håndkle fra Missoni ;).

Så kom bruddet, bruddet der jeg måtte innse at Chappy hadde flyttet og jeg ikke fikk se henne. Min eks flyttet ut i slutten av juli rett før jeg kom hjem fra jobb i Lofoten. Etter det har varken jeg eller Tootsie møtt Chappy. Og som jeg skrev i romjulsinnlegget så har savnet etter henne vært stort! Da var det så utrolig tøft å få telefonen etter nyttårsaften om at hun var livstruende syk. Og så gikk gullet bort. Jeg håpte inn i det siste at hun skulle klare seg men det var ikke mulig å hjelpe henne på slutten. Beskjeden om avliving kom for sent til meg for å rekke å kjøre til Skien for en siste adjø, dessverre. Men jeg har brukt den siste uken hjemme på småbruket til å minnes henne med et lite bilde og et tent lys hver kveld.

Hvil i fred min elskede Chappy mor, savner deg ubeskrivelig mye! Vet du har det bra der du er nå!

Vi savner deg,   Annette & Tootsie <3