God søndag! For min del har det vært en helg med seriøs kvalitetstid. Den siste tiden har gått med til jobb. Etter en lang varm sommer med rolig tempo var det deilig å endelig være tilbake i full action. Da var det ekstra godt med helg og hygge med  gullegullene mine som jeg har savnet masse de siste ukene.

Helgen min var holdt av til Edvard, Sara og Sebastian. På fredag kom de til gården på middag og lørdag var det tur til Bjørneparken i Flå som sto på agendaen.

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke parken, spesielt nå som de har fått ulv. På gården har jeg jevnlig besøk av elg, rådyr og gaupe. Men ulven har jeg bare sett spor etter uten å møte flokken som streifer i området jeg bor.  Da var det ekstra stas at hele flokken i Flå kom å viste seg frem for oss.

Det er ganske så eksotisk, og kanskje noe man ikke tenker over så ofte men disse dyrene lever faktisk sine liv rett rundt hjørnet fra der vi bor. Tenk at kun 40 minutter utenfor Oslo der jeg holder til ser jeg spor etter de flotte ville dyrene.

Og faktisk ikke bare spor. Ulven har jeg ikke møtt på ennå og det er jeg litt glad for. Men jeg var så heldig en kveld og fikk besøk av en gaupe. Jeg satt på trappen og plutselig kom det store kattedyret gående ned forbi bryggerhuset ned til gårdsplassen. Han stilte seg opp rett foran meg og sto der i kanskje 6 sekunder å bare så på meg der jeg satt kun 3 meter unna. De 6 sekundene føltes som en halv time…… Det fløy tusen tanker gjennom mitt hode: hvorfor står det en “panter” på min gårdsplass, har han rømt fra en dyrepark, er jeg på menyen til dette dyret, hva skjer nå……

Men etter det intense korte møte snudde han på helen og løp rolig langs veien fra småbruket. Jeg satt igjen med en opplevelse for livet. Det var akkurat som han kom innom for å si: hei, jeg bor her også du har sikkert sett sporene etter meg så følte det var på tide å hilse på deg siden vi er naboer.

Ja, jeg har virkelig lurt på om jeg noen gang kom til å møte det magisk vakre vesenet som tråkker rundt på bruket. Jeg har  sett spor etter gaupene i mange år. Og om vinteren vet jeg de oppholder seg i skogen min siden rådyrene ikke er redd meg og bruker hagen som soverom. Det tyder det på større farer i skogen rundt.

Da har jeg også observert spor rundt låven og på gårdsveien. Sporene er større enn min hånd. Det er egentlig helt sykt å tenke på at disse vakre ville dyrene lever rundt oss. Tenk at  en stor gaupebestand har valgt å etablere seg i skogen i Akershus som er så tett på Oslo.

Da var det ekstra stas å komme tett på dyrene jeg lever så nært til  og beundrer. I tillegg det å dele en slik dag med mennesker som tilfører så mye positivt i mitt liv. Vi deler en genuin felles interesse for natur og dyr. Det å pust, roe den ned, dele glede i samvær med mennesker man elsker er en stor gave. Tusen takk kjære Edvard, Sara og Sebastian for en magisk helg.

Love

Annette